Min romkamerat koser seg skikkelig i India. Han har vel kort sagt to hovedinteresser, den ene er møter den andre er bygninger. Når vi kjører på veiene hører jeg stadig kommentarer om brudd på HMS forskrifter og hoderisting av bygningsdetaljer som jeg ikke skjønner noe av. I dag tidlig dro vi på tur sammen med en entreprenør eller hva han nå var, til et nybygg i utkanten av Bangalore. Der var de i gang med å bygge et konferansesenter som hadde plass til mellom tusen og to tusen deltagere. Her skal de ha pastor konferanser hvor over tusen pastorer samles til dags lange møter hvor de serverer pastorene mat og drikke mens forkynnelsen pågår i følge pastor Jackson. 13 foredrag eller prekener hver dag høres ut til å være i overkant selv for ivrige indere.
Mens vi så på disse bygningene og Thor Ivar diskuterte forskaling og tørking av sement oppdaget vi plutselig et barnehjem i første etasje. En hyggelig tysk dame møtte oss og gjorde et godt inntrykk. Hun hadde helt tydelig barnetekke og sammen med to andre styrte hun hele barnehjemmet med ca. 60 barn. Vi så klare paralleller med vårt barnehjem i Tiruvallure. Sengene ungene hadde var ikke i bruk de ble brukt til oppbevaring av koffertene akkurat slik det er på vårt barnehjem. Også her hadde de hatt 120 barn noe som var alt for mye. De fleste her hadde også foreldre som var i live, men ute av stand til å ta seg av barna. I feriene var de hjemme på besøk til foreldre eller slektninger. Det korte besøket bekreftet at de problemstillingene vi har er helt likt det som dette barnehjemmet opplevde. I det hele tatt virket det veldig harmonisk på dette barnehjemmet, behovene er enorme i dette landet og menighetene gjør et fantastisk arbeid for de fattige og vanskeligstilte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar