Sterk lovsang i Tambaram

Vi måtte stå opp før kl 06 på morran for å rekke møtet i Tambaram. Pastor Nelson var allerede i full gang da vi ankom stedet og sangen og musikken var meget sterk. Det er lenge siden jeg har hørt maken til innlevelse og atmosfære under lovsangen. Ofte er det litt urytmisk og småsurt i tonene, men søndag morgen var fikk jeg frysninger da jeg sto på plattformen og hørte sangen komme mot meg. Thor Ivar preket denne morgenen. Oppstandelsen sto selvsagt i sentrum og møtet varte vel over 4 timer. Dette var en kjempeopplevelse. Det blir mye latter og moro mellom møtene, inderne tror vel vi er helt gale, men det er så deilig å få løst opp i den indiske hierakistiske atmosfæren. I menigheten i Tambaram er de noe mer vestlige og frie, men menigheten er likevel veldig indisk. Alle menn sitter på den ene siden og alle kvinner på den andre. Det er alltid flest kvinner på møtene. Mellom møtene besøkte vi to nye utposter hvor det er i ferd med å plantes to nye menigheter som foreløpig altså skal styres som en utpost (branch church). Det vil si at de ikke har søndagsmøter, men møtes i hovedmenigheten på søndag. På kvelden hadde vi møtet i vår favoritt utpost menighet litt syd for hovedkirken. Da vi besøkte stedet for noen år siden var det verken tak eller vegger på dette stedet. Den gang var det møter på en liten åpen plass mellom noen hus.