Nesten stenet og førti kyss

Noen dager er lengre enn andre. I dag sto vi opp kl 03:45 idet ble kommandert ut av toget av Pastor Stephen. Vi rakk ikke å sove noe mer får vi måtte rekke toget til Tambaram. Etter en kort frokost dro vi med bil til Cuddalore som ligger 4 timer sydover i et område der Tsunamien herjet som verst i India. Den gang startet vi et arbeidet på stedet. Det var fantastisk å se hva de har fått til. Vi har ikke fått inn noe særlig med midler til dette prosjektet siden Tsunamien og vi står derfor i fare for å kutte ut dette arbeidet. Da vi kom fikk vi tårer i øynene av det vi så. Det drives en barnehage, en hjelp for skoleelever, en søndagsskole og en liten menighet i dette huset som vi leier. Det var fantastisk å oppleve barna og betjeningen der. De gjør en kjempejobb og knytter hinduene til menigheten. I år har 6 personer blitt døpt og det er 50 mennesker på møtene på dette stedet som vi har startet helt fra nullpunktet.

Vi rakk et bad i det indiske hav før turen bar til en annen pastor i en svært hinduistisk landsby. Kirken har blitt brent en gang for noen år siden og da vi skulle dra fra stedet ble vi møtt av et agressivt hinduistisk opptog. Om vi hadde flyttet bilen hadde de kastet stener på oss. Vi holdt oss rolig til de hadde passert. Thor Ivar var litt for ivrig med kameraet, men heldigvis gikk det bra. Jeg følte meg ikke helt trygg på dette stedet.

Tilbake i ”Tsunamihuset” hadde barna og ungdommene der laget en forestilling. Det var virkelig flott. Vi fikk kjøpt inn litt godteri og jeg fikk klem av alle barna før de fikk godteri. Dette var skikkelig flaut for barna, men det gjorde at alle senket skuldrene. Nå er jeg sliten og trøtt. Hjemturen på 4 timer var en prøvelse. Vi fikk også motorstopp, men vi sukket til Herren og bilen fungerte plutselig igjen. Dette var ikke helt logisk, men det holdt helt til Tambaram, heldigvis. Nå skal vi straks møte resten av teamet som lander om en times tid.

Bilder følger snart!